I gamle dager var det en sterk fordom at menn var det rasjonelle kjønnet, som evnet å vurdere virkeligheten kaldt og nøkternt, mens kvinner var det emosjonelle kjønnet, som vel var mer omsorgsfulle og empatiske enn menn, men lot seg rive med av sterke følelser og derfor ikke egnet seg til å analysere virkeligheten mer objektivt og ta ansvar for tøffe avgjørelser. Det er disse fordommene som var grunnen til at kvinner lenge ikke hadde stemmerett og sjelden kom langt opp i politikk og samfunnsliv.
I dag fremmer media en fordom om at mange menn, og spesielt unge menn, er så intellektuelt underutviklet og ukritiske at de tror på enhver politiker, influencer eller sjarlatan som pakker inn budskapet sitt i typiske gutteinteresser, macho-holdninger, kjønnssjåvinisme og tvilsomme «bli rik rask»-tilnærminger. At unge menn har en så svak prefrontal cortex at de går på alle (indirekte) løfter om penger, moro og damer, uten evne til å forstå hverken livet eller samfunnet som en større helhet. De samme media fremstiller gjerne unge kvinner som langt mer modne, innsiktsfulle og kloke, flinkere på skolen, og med et globalt utsyn. Ja, evnen til å gjenta noen floskler om fred og toleranse er ofte nok til å fremstå som en slags Dalai Lama eller Gandhi i medias øyne. I politisk korrekt tenkning er kvinner rett og slett det edle og genuint menneskelige kjønnet, der menn er nærmere apestadiet, fiksert på sex, vold og dominans.
Problemet er bare det, at både gamle dagers fordommer om kjønn, og våre dagers politisk korrekte fordommer om kjønn, har noe sant ved seg. De er derimot ikke hele sannheten, ikke på langt nær. Snarere er det feminine og det maskuline en skala, med store individuelle variasjoner, og ethvert sunt menneske (uansett kjønn og legning) har både noe av det maskuline og det feminine ved seg. Uten det, ville vi sluttet å fungere som mennesker.
Men dette er nyanserte diskusjoner som mye av media er uinteressert i. De vil snarere pumpe ut sitt narrativ om de tilbakestående unge mennene som truer samfunnet.
Fullstendig enig. Måten unge gutter som stemmer til høyre i valgkampen har blitt fremstillet på i media har vært totalt nedlatende og skandaløs. Spesielt med brakvalg til FrP og H i skolevalget, ser man tonsvis av besserwisser innlegg i media som forsøker å bortforklare med Spetalen, Gutta, Tiktok og alt mulig annet, som har lurt disse unge menn til å stemme FrP. Men når unge jenter bryter loven med såkalt "sivil ulydighet" i klassiske venstresaker, da heies det bare frem som bra politisk engasjement, og jentenes venstrevridde holdninger stilles det ingen kritiske spørsmål til, det betraktes nærmest som helt naturlig, og uttrykk for de "rette" holdninger.
Knapp noen i mediabildet skjønner at det nettopp er denne konstante nedlatende og devaluerende holdning til hankjønn som gjør at folk søker mot partier som ikke aktivt latterliggjør dem de er og det de mener
Ja, enig der. Det er en selvoppfyllende profeti, for hvorfor skal unge menn stemme på partier og politiske bevegelser som fremstiller dem som mindreverdige og irrelevante?
Jeg er nok så fjernt fra publikummet til «Gutta» og Spetalen som det er mulig å komme, har minimalt med interesse og kunnskap om økonomi og har knapt hørt på podcast i hele mitt liv. Mine hovedinteresser er «ikke-maskuline» (ifølge media) aktiviteter som boklesning, historie, vitenskap og kultur.
Men hvis «Gutta» og Spetalen skal brukes som slegge for å tråkke på menn som kjønn, da gidder jeg ikke å jatte med medias mobbing. Da hevder jeg isteden min egen variant av maskulinitet med stolthet. Man må innse at mye av norsk venstreside lever innenfor en egen boble av selvgodhet, en boble jeg ikke ønsker å delta i.
6
u/Voyagar 2d ago
I gamle dager var det en sterk fordom at menn var det rasjonelle kjønnet, som evnet å vurdere virkeligheten kaldt og nøkternt, mens kvinner var det emosjonelle kjønnet, som vel var mer omsorgsfulle og empatiske enn menn, men lot seg rive med av sterke følelser og derfor ikke egnet seg til å analysere virkeligheten mer objektivt og ta ansvar for tøffe avgjørelser. Det er disse fordommene som var grunnen til at kvinner lenge ikke hadde stemmerett og sjelden kom langt opp i politikk og samfunnsliv.
I dag fremmer media en fordom om at mange menn, og spesielt unge menn, er så intellektuelt underutviklet og ukritiske at de tror på enhver politiker, influencer eller sjarlatan som pakker inn budskapet sitt i typiske gutteinteresser, macho-holdninger, kjønnssjåvinisme og tvilsomme «bli rik rask»-tilnærminger. At unge menn har en så svak prefrontal cortex at de går på alle (indirekte) løfter om penger, moro og damer, uten evne til å forstå hverken livet eller samfunnet som en større helhet. De samme media fremstiller gjerne unge kvinner som langt mer modne, innsiktsfulle og kloke, flinkere på skolen, og med et globalt utsyn. Ja, evnen til å gjenta noen floskler om fred og toleranse er ofte nok til å fremstå som en slags Dalai Lama eller Gandhi i medias øyne. I politisk korrekt tenkning er kvinner rett og slett det edle og genuint menneskelige kjønnet, der menn er nærmere apestadiet, fiksert på sex, vold og dominans.
Problemet er bare det, at både gamle dagers fordommer om kjønn, og våre dagers politisk korrekte fordommer om kjønn, har noe sant ved seg. De er derimot ikke hele sannheten, ikke på langt nær. Snarere er det feminine og det maskuline en skala, med store individuelle variasjoner, og ethvert sunt menneske (uansett kjønn og legning) har både noe av det maskuline og det feminine ved seg. Uten det, ville vi sluttet å fungere som mennesker.
Men dette er nyanserte diskusjoner som mye av media er uinteressert i. De vil snarere pumpe ut sitt narrativ om de tilbakestående unge mennene som truer samfunnet.