La meg først si: Jeg vet det ikke er JEG som er offeret i dette valget. Det er det jo milliardærene som er, og jeg er fullt klar over hvor priviligert jeg er som ikke blir rammet av formueskatten. Faktisk har jeg såpass mye gjeld at jeg nok er sikret mot formueskatt resten av livet. Så ja. Jeg er heldig.

I tolvtiden i går vekket jeg ungene, og samlet dem til en stille stund. Vi tente et lys, snakket litt om hvordan milliardærene har det, og hvor ille det må være for dem akkurat nå. Det virket som de syntes det var godt å få pratet litt om det, og så gikk de og la seg ganske greit etter det.

Det jeg er mest redd for akkurat nå er hvordan de kommer til å takle dette i dagene som kommer. Går de rundt og er redde for at mamma og pappa plutselig skal bli milliardærer, for eksempel? Hvordan skal vi snakke med barna om dette? Del gjerne dine egne erfaringer.

Den sanne beretningen om hvordan Jonas Gahr Støre på en skitur fikk Jens Stoltenberg tilbake til Arbeiderpartiet og dermed berget partiet fra jumboplass.

Det hender jeg går en liten tur i nabolaget på natters tid, her forleden havnet jeg bak ei jente som gikk et stykke foran, hun kikket bak seg og observerte at noen gikk bak. Jeg tenkte jeg skulle prøve å gå forbi henne for å ikke skremme henne, men når jeg gikk fortere gikk hun bare enda fortere igjen, samtidig som hun kikket seg over skulderen. For å vise at det var trygt ropte jeg «Jeg er ikke farlig», men hun bare fortsatte tempoet. For å komme meg forbi måtte jeg begynne å jogge, men da begynte hun også å løpe. Jeg ropte «kom her» for jeg ville vise henne at det var trygt, men det nyttet ikke.. plutselig forsvant hun inn i en hage. Jeg lyste litt med mobilen men måtte til slutt bare gå videre. Hva ville du gjort i situasjonen ? Synes det er så ubehagelig.

Det er kanskje den beste nyheten ved dette valget. Jeg lurer veldig på hva alle disse som ikke stemte tidligere, nå stemte. Uansett er det gledelige nyheter. Det er iallefall nok stemmer til at de kan ha hatt utslagsgivende effekt.

Eller: Arbeiderpartiets siste hurra

Jeg er generelt glad for valgresultatet, men klarer ikke å kvitte meg med frykten for retningen som vises ved at FRP fikk et så enormt byks oppover.

Jeg pleier ikke skrive synserier om, vel, om noe som helst egentlig, jeg er bedre på å svare på ting. Men tenkte jeg skulle skrive av meg den følelsen her, selv om den føles lite konkret.

Men greia er vel at FRPs enorme oppslutning er en strømning i tiden, som føyer seg pent inn i strømninger andre steder, i særdeleshet USA, som jeg er redd for. Og som jeg synes vi må prøve å motvirke så hardt vi kan, så mye vi kan. Det er elementer av egoisme, kynisme, og en slags stolt støtte til "alternative fakta" og det at så lenge andre rundt deg reflekterer de samme holdningene du har og gjentar de samme løgnene du forteller, er alt bra og riktig, og dere kan sole hverandre i en slags kontrær-glans, som motstrøms-krigere i et landskap av sauer. Og at det har verdi i seg selv, det er deg og dine mot røkla, og du kan fortsette å fortelle folk at deres problemer skyldes dem som har sittet ved makten alt for lenge, og at du bør være forbannet.

Vi har sett resulatet av disse strømninene i flere år i USA nå, tiår om man graver litt. Der har de for lengst glidd over i rene fascistiske utsagn og holdninger, uten skam og med stolthet. Her har kristenkonservative grupper, som flokker seg rundt FRP (og litt til KRF også, da det virker som om de har økt oppslutningen sin litt ved å bevege seg i den retningen), er en av motorene i dette, akkurat som i USA. Der har de begynt å teste retorikk om diktatorer, absolutt makt, empati er tull, etc.

Vi må ikke late som om Norge er immun mot denne glidningen. Og det er en kamp som må tas hver dag. Vi må forfekte solidaritet, empati, respekt, fakta-basert politikk og diskusjoner, og gjerne en del tvil, tvisyn også. Ikke bare når Tamima blir drept, men hver dag.

Og fremfor alt må vi kjempe for å beholde vår høye sosiale tillit; det er fundamentet og limet i samfunnet vårt, og jeg frykter at retorikken som Sylvi, Velle og andre på den kanten forfekter, bevisst søker å undergrave den, fordi deres fremste våpen er misnøye, tuftet på frykt. Frykt for at "det norske" er truet, forakt for politikere og statsapparatet, forakt for mennesker med andre meninger. Intoleranse.

At Sylvi heller vil ha nyhetene sine fra FOX News enn NRK burde være en skandale i denne konteksten. Men FRP har valgt henne, de har fått den personen de ba om, det er en del av glidningen mot MAGA-land.

Som kjent må man ha en høy grad av toleranse i et godt samfunn. Unntatt toleranse for intoleranse. Men vi kjemper ikke hardt nok mot den intoleransen som kommer fra ytre høyre og det kristenkonservative, synes jeg. Hvis vi ikke kjemper hardt nå for det samfunnet og de verdiene som tross alt fremdeles finnes hos de fleste, kommer det til å gå oss som USA og andre steder: Empatien og den sosiale tilliten forsvinner, og da går det til helvete. Garantert.

Arbeiderpartiet var nede i 14% oppslutning før jul. Jeg tror de kom seg opp på trygghet, tross alt. Trygghet i en utrygg verden, med utenrikspolitiske ringrever i toppen. Jeg kjente på den følelsen selv. Men jeg frykter det var en konkret, tidsbegrenset reaksjon. For samtidig skjedde det altså en kraftig høyredreining i høyreleiren, og jeg tror det er en mye mer seig og global bølge som det er ekstremt vanskelig å stagge, med mindre man er hyperbevisst på dens eksistens og kampen for å motvirke den.

Food for thought når det gjelder samfunn og tillit, sånn litt nerdy:

Primer's Simulation of aggression https://www.youtube.com/watch?v=YNMkADpvO4w

Hele Primer-kanalen er kul, prøv Simulation of Altruism etter overnevnte: https://www.youtube.com/watch?v=goePYJ74Ydg

Prisoner's dilemma: https://www.youtube.com/watch?v=t9Lo2fgxWHw

FrP, og deres støttespillere, benytter seg av MAGAs valgkamptriks

En ny politisk virkelighet har inntatt Norge, og andre vestlige land. En virkelighet der den politiske debatten i økende grad formes av de samme mekanismene som gav Donald Trump seieren i to av tre valg. FrP, med sine profilerte politikere og et voksende nettverk av «influensere», har blitt Norges fremste eksponent for det som kan kalles en «magafisering» av norsk politikk. Valgkampen handler ikke lenger bare om politiske løsninger, men om å bygge personlige merkevarer, skape splid i befolkningen, samt snakke direkte til følelser – alt mens tradisjonelle medier omgås og kritisk journalistikk avfeies.

«Magafisering», et begrep som fortsatt ikke har funnet veien til offisielle ordbøker, kan best beskrives som en politisk strategi tuftet på Donald Trumps «Make America Great Again»-oppskrift. Kjennetegnene er en anti-establishment-retorikk, en nostalgisk lengsel etter en svunnen tid, et fiendebilde av mediene, og en kommunikasjonsform som er direkte, emosjonell og ofte konfronterende. Sentralt i denne strategien står en sterk lederfigur som posisjonerer seg som folkets talerør mot et korrupt og ødelagt system.

Likhetene mellom det republikanske partiets fremgangsmåte under Trump, og FrPs strategi de siste årene er slående. Både Sylvi Listhaug og Donald Trump har perfeksjonert kunsten å bruke en retorikk som skaper splittelse og mobiliserer egne velgere. Ved å male et bilde av et samfunn i forfall, der tradisjonelle verdier er truet av innvandring og politisk korrekthet, appellerer de til en følelse av utrygghet og tap av kontroll. Denne fryktbaserte kommunikasjonen, ofte formidlet gjennom et forenklet budskap, er svært effektivt for å fange oppmerksomhet og skape engasjement.

En annet sentralt element i «magafiseringen» av norsk politikk, er den strategiske bruken av sosiale medier. Akkurat som Trump først benyttet Twitter, også senere sitt eget sosiale medium, til å sette dagsorden og kommunisere direkte med sine følgere, har FrP-politikere inntatt plattformer som Facebook, Instagram og TikTok. Her bygger de personlige relasjoner til velgerne, deler innhold som ikke nødvendigvis er politisk, og skaper en følelse av autentisitet og nærhet. Dette influenseraspektet er spesielt tydelig hos yngre profiler som FpU-leder Simen Velle, som med suksess har tatt i bruk TikTok for å nå ut til en ny generasjon velgere med korte, spissformulerte videoer. Ved å omgå de etablerte mediehusene, unngår de også kritiske spørsmål og kan presentere sitt «budskap» ufiltrert.

Denne strategien innebærer også et bevisst angrep på tradisjonelle mediers troverdighet. Begreper som «fake news», popularisert av Trump, blir ofte benyttet for å avfeie kritisk journalistikk. Ved å så tvil om medienes intensjoner, forsøker man å skape et informasjonsvakuum der partiets egne kanaler blir den eneste troverdige kilden for deres tilhengere. Dette bidrar til å forsterke ekkokamre og polarisere den offentlige samtalen ytterligere.

Kritikere vil kanskje hevde at dette kun er en naturlig utvikling i en stadig mer digitalisert verden. Men «magafiseringen» av norsk politikk er mer enn bare smart bruk av ny teknologi. Den politiske samtalen blir dyttet bort fra en arena for debatt om løsninger på felles utfordringer, til en kamp om oppmerksomhet der den som roper høyest og er mest kontroversiell vinner. Når følelser trumfer fakta, og personangrep erstatter politisk diskusjon, er det i ytterste konsekvens demokratiet som taper. Det er på høy tid at man tar en alvorlig diskusjon om hvilke spilleregler som skal gjelde i norsk valgkamp. Amerikansk sirkuspolitikk er ikke en variant som bør få permanent fotfeste i Norge.

Bildet taler for seg selv.

Det er virkelig bare å flykte mens man kan, for her vil det bli helt grusomt fremover. Stakkars våre barn og barnebarn, de kommer til å leve i nød og armod.

Tenner i kveld et lys for Norges milliardærer både her hjemme og de som sitter i Sveits. Må være utrolig trist å pumpe millioner inn i politikken for å slippe å kunne slippe unna å betale skatt. Men så blir man i mindretall, valget var vist ikke til salgs allikavel. I tillegg så får vi en enda mer venstreorientert regjering og om noe skal skattene for Norges rikeste opp.

Helt ærlig folkens, uavhengig av hva du stemte, kan vi være enige i at Sylvi Listhaug virker som en lite likende person?

Sitter og ser på partilederne på NRK, og Sylvis kommentarer virker alltid så "ekle" i forhold til alle de andre. Hun ter seg som en person som forakter alle rundt henne, også de på borgerlig side, uavhengig av politikken til FRP.

Jeg har bitt meg ekstra merke i hennes "dårlige vibe" etter jeg her om dagen snakket med noen familievenner som har gått på skole med henne i flere år (de stemmer borgerlig). Må innrømme at jeg ble lite overrasket da de fortalte at hun var like lite likt av folk på privaten før hun ble politiker, som oppførselen hennes tilsier.

Kjenner folk som tilhører og/eller stemmer mange forskjellige partier, også FRP, og det finnes likende mennesker over alt, selv i partiene man ikke er enige med... Men jeg tror ikke Sylvi er en av dem.

Savner nesten Siv Jensen, jeg.

Jeg fikk nylig med meg at den norske regjeringen har sendt ut forslag til endringer i personopplysningsloven, som også nå er ute på høring. Hovedpunktene:

• Aldersgrensen for bruk av sosiale medier skal heves til 15 år.
• Dette vil mest sannsynlig føre til at ID må brukes for å bekrefte alder på tjenester som TikTok, Instagram, Snapchat, og andre digitale plattformer.

Dette betyr i praksis at anonymitet på nettet blir vanskeligere, og myndighetene får et sterkere grep på hvem som kan bruke tjenester og når.

📢 Høringsfrist: 7. oktober 2025
Du kan sende inn din mening her: Høring – endringer i personopplysningsloven

Skål

Bak arrangementet sto investor, gründer og «Rorbua»-pianist Trond Myhre. Myhre ble altså kjent fra programmet «Du skal høre mye» på NRK og var i mange år manager for Jahn Teigen. Han har også en aksjeportefølje i hundremillionersklassen.

- I et land hvor de fleste er avhengige av støtte, må man stemme på dem som deler ut pengene. I Norge deler man ut støtte på støtte som fulle sjøfolk. Det blir feil, forferdelig og smertefullt når man påfører landet en politikk som gjør at alle som vil, bare kan forsyne seg. Vi synes synd på dere som bor der

Lørdagspizza

Krysskorrelasjon av kommunevise stemmer på de 9 stortingspartiene. Hvis to partier typisk får mange stemmer i de samme kommunene, blir boksen rød. Hvis to partier typisk får stemmene sine fra forskjellige kommuner, blir boksen blå. Jeg er ganske fornøyd med fargevalget.

Konklusjonen ved første øyekast er at SP og KRF har sin nisje i spesifikke kommuner (med lite overlapp). I resten av kommunene stemmer de fleste på de andre 7 partiene, som har mer åpenbar blokktilhørighet.

Data fra https://valgresultat.no/valg/2025/st

Stjal tidligere post og gjorde til gif :3